• Ida Karolina

Airport office


Skolarbeid på Schipol denne morgenen. På vei til høstferie :) Alltid greit å kunne "slå två flugor i en smäll" når jeg har masse dødtid allikevel, selv om mannen synes jeg er litt kjedelig selskap akkurat nå. Forrige uke var ansvarsstyring et tema på UIA. Dette er noen tanker fra en ganske massiv artikkel om ansvarsstyring i utdanningssektoren.

Skolen er hele tiden unner utvikling og vi kan se en ny form for styring som vi kan kalle ansvarsstyring. Det kan være ulike grunner til at ansvarsstyring har utviklet seg. Det handler om grunner som at kulturen er i endring og om sammenhengen mellom holdninger og valg. Eller om betydningen av en kunnskapsøkonomi.

For et samfunn kan store endringer føre til at vi ikke har samme tillit til hvordan samfunnets felles goder blir forvaltet.

Ansvarsstyring legger mer og mer vekt på måling av resultater og det å oppnå resultater som vi kan vise til. Dette fører da til at det blir viktig å dokumentere sammenhengen mellom nytte og kostnad, hvordan samfunnets goder blir brukt.

Kunnskapsøkonomien, som er vår viktigste kapital, er våre ferdigheter og vår kunnskap. For at Norge skal oppnå økonomisk vekst vil og styring av utdanning ha mye å si.

Vår kunnskapsbaserte økonomi består av en blanding av utdanningspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og innovasjonspolitikk. Dette vil og gi oss nye utfordringer. Vi vil trenge å få frem et bedre styringsgrunnlag og vi vil trenge å skape nye styringsprosesser.

Når vi ikke på forhånd kan vite helt sikkert hva som vil virke vil mange begynne å søke etter et «speil» eller noe som kan gi noen svar på om politikken man valgt fører til det man ønsket. I dag er tester blitt til et slikt «speil».

Det ulike internasjonale testene betyr er at ulike nasjoner kan sammenligne seg og at den statlige politikken også kan fremstå som kunnskapsbasert. Det er gjennom å prøves at elevene viser hva de kan. Et relevant spørsmål er om de ulike testene måler det skolene ønsker å lære elevene? Det man vet, er at tester i seg selv innebærer en innsnevring av et gitt kunnskapsfelt. Jo større betydning testene får, jo mer vil elever og lærere innrette seg etter dem. Det at fire fag i Norge er valgt ut til å skulle måles gjennom nasjonale prøver, gjør at disse vil legge noen føringer som lærere og elever vil rette sin oppmerksomhet mor.

Så hvilken type skole vil ha? Hva ønsker vi å lære i skolen? Vil tester føre med seg en bedre utdanningspolitisk styring? Det kommer jo helt an på hva man vil med skolen. Og da blir hvordan skolen utvikler seg et ganske alvorlig spørsmål.

Dette var bare mer spørsmål uten så mye til svar. Om ikke annet gjorde det meg mer bevisst rundt spørsmål i prosess som ansvarsstyring. Dette er tanker fra Langfeldt, G. Elstad, E. & Hopmann, S. (2008). Ansvarlighet i skolen: politiske spørmsmål og pedeagogiske svar: resultater fra forskningsprosjektet «Achieving School Accountability in Practice». (Oslo): Cappelen akademisk forl. Kap 5.