• Ida Karolina

Knowledge Management


Knowledge management høres jo ut som et fancy begrep men hva inneholder det?

Kunnskap har uten tvil blitt til produksjonsfaktor som til og med kan veie tyngre enn land, arbeidskraft og valuta. Utviklingen av kunnskap er ikke noe som bli latt tilfeldigheter, men noe som burde håndteres systematisk.

Som innen ulike vitenskaper foregår der en debatt om ulike måter å se på kunnskap. Debatten mellom et positivistisk perspektiv og et ikke positivistisk perspektiv vil kanskje alltid være der. Samtidig tar noen til seg et pluralistisk perspektiv og bruker tanker fra begge perspektiv.

Et positivistisk perspektiv ser på kunnskap som sann kunnskap. Kunnskap er universell og blir ikke farget av subjektive antakelser. Læring ut i fra dette perspektiv er forbedring av representasjoner. Målet med KM er å fange, kode og distribuere kunnskap.

Et ikke positivistisk perspektiv på kunnskap og KM forstår virkeligheten som sosialt konstruert og basert på sosiale interaksjoner og diskurser. Mennesker oppfatter ulike kontekster da vi lever i ulike virkeligheter. Dette perspektiv forstår ikke kunnskap som representasjoner men som en konstruksjon av skapende handlinger – som en prosess. Et felleskap for læring og praksis er viktig for dette perspektiv. Man har utviklet ulike konsept for å hentyde praksis basert på kunnskap.

Et pluralistisk perspektiv legger vekt på at organisasjoner har ulike typer kunnskap og at det å løfte frem disse vil gi mer effektive måter å utvikle, dele og styre kunnskap. Det skilles ofte mellom eksplisitt og implisitt kunnskap. Kunnskap kan holdes av et individ eller et fellesskap. Ulike typer kunnskaper kan være bevisst, objektbasert, automatisk kollektiv. Her tenker jeg og på Konfucius som sier «jeg hører og glemmer, jeg ser og husker, jeg gjør og forstår.

Et pragmatisk perspektiv definerer kunnskap som utfallet av en henvendelse eller en forespørsel. Tolker det litt som at som du spør får du svar. Kunnskap er ikke et speil av virkeligheten og vitenskapens roller er ikke å gjøre kunnskap så sann som mulig for å representere virkeligheten på en riktig måte. Kunnskap er ikke en konstruksjon av det menneskelige sinn, men en konstruksjon som finner sted i overgangen mellom oss og miljøet. Pragmatismen ser på kunnskap som noe foreløpig. Fra et pragmatisk perspektiv er hovedverdien av kunnskap dens anvendelighet som med hvilken man kan løse sosiale og organisatoriske problem, deretter å forbedre arbeid, levestandard og sosiale forhold for fellesskap.

Ut ifra et pragmatisk perspektiv argumenteres det for en tilnærming til KM som kan kalles «reflekterende kunnskapsstyring». Den største verdien ved kunnskap innen et pragmatisk perspektiv er den anvendelighet. Anvendelig i betydningen av å hjelpe mennesker til å kunne forholde seg til verden på en bedre måte og skape bedre organisasjoner. Kunnskapen står ikke alene men må være koblet til noe annet, om det er en hensikt, et problem eller et felles prosjekt.

Ansvar for kunnskap har to sider. På den den ene siden har det å gjøre med ansvar for å forbedre kunnskaps krav. Dvs at man må være forsiktig i sine «krav» på kunnskap, være åpen for andre måter å tolke ting på og se ting fra andre perspektiv.

På den andre siden er der et ansvar for kunnskap andre mennesker har. Dvs når en engasjerer seg i å stille spørsmål for å få en bedre forståelse og saker å forbedre sin kunnskap så utøver man den første siden an kunnskaps ansvar. Om man tenker man har kunnskap som andre og bør få kjennskap til praktiserer man den andre siden av kunnskaps ansvar. For å iverksette dette ansvar er konstruktiv kritikk av kunnskap fra andre og genuin deling av egen kunnskap og tvil viktige ingredienser. Mennesker utøver alltid kunnskaps ansvar. Det er en del av livet å stille spørsmål til omverden. Det som er nytt er det faktum at slike aktiviteter blir sett på som separate styrings funksjoner håndtert av en «kunnskaps manager».

KM har blitt et viktig emne innen både akademia og innen business. Det pragmatiske perspektiv kan ses på som et perspektiv som bidrar til å løse konflikten mellom et positivistisk perspektiv på kunnskap og et ikke positivistisk perspektiv på kunnskap og KM.

En tilnærming til KM kan vi kalle refleksiv kunnskaps håndtering, som krever å kjenne mennesker og mennesker med ansvar for KM som har en holdning av å være «kunnskaps ansvarlige». Men viktigst av alt så må mennesker være ivrige til å lære fra hverandre.

Debatter mellom kunnskapsperspektiver vil der alltid være og jeg tenker at det er sunt å stadig stille spørsmål ved etablerte sannheter. Hvis ikke ville der vel ikke komme noen endring eller utvikling eller et ønske om at en teori eller et perspektiv kan være til hjelp for noen på en praktisk måte. Å investere i kunnskap er noe av det viktigste vi gjør. Å overse en liten detalj for et stort prosjekt kan fort bli dyrt. Samtidig tenker jeg at det ikke bare handler om store prosjekter med mange involverte hvor riktige avgjørelser er helt avgjørende. Jeg tenker det og kan handle om at som ansatte være interesserte i å stadig lære nye ting og stille spørsmål og lære av hverandre.

Kilde:

Linh - Chi Vo. (2012) Pragmatist Perspective on Knowledge Management in Organizations.

http://www.ccsenet.org/journal/index.php/ibr/article/view/19621

#knowledgemanagement #pedagogikk #knowledge #kunnskap #perspektiv #pragmatisk #positivistisk