• Ida Karolina

Utdanning i utvikling


Sir Ken Robinsons (en av mine helter) prater om skolen og måten den er formet. Og hvordan den baserer seg på en modell fra opplysningen. På den tiden var det kontroversielt å la arbeiderklassebarn gå i skolen, delvis på grunn av att den blir finansiert gjennom skattebetalernes penger, men også for att man ikke hadde tiltro til att de kunde lære sig akademiske evner eller kunnskaper. Men i og med oppstarten av det industrialiserte samfunnet økte behovet av utdannet arbeidskraft, og etter hvert begynte også barn å utdannes etter samme modell- den modell vi ser fremdeles hvor barn organiseres i klasser ut i fra hvor gamla de er og blir testet mot en spesiell måte å tenke. Deretter kan de, ifølge Robinson, sorteres i to kategorier: akademisk eller ikke-akademisk. Han mener at vi må bevege oss vekk fra denne måten å tenke på og skjønne at mennesker ikke er mekanismer men levende vesen.

I dag reformerer mange land sitt utdanningssystem. Det kan oppsummeres i to grunner:

Økonomi; hvordan utdanner vi våre barn til å finne sin plass i neste år hundredes økonomi?

Kultur; hvordan kan vi gi videre en kulturell identitet kombinert med dagens globalisering?

Et problem dette fører med seg er at vi kanskje møter fremtiden med det som tidligere pleide å fungere. Problemet med denne prosess er at det for mange barn fører til utenforskap og mange barn og unge kan føle at det ikke gir mening å gå på skolen. (For eksempel elever som dropper ut av videregående skole).

Skolen er i stadig endring. I dag er ikke skolen så «lokal» som i «gamle dager» I dag er det både nasjonal og internasjonal politikk som styrer det som skjer i skolen. Påvirkning kommer fra både EU, OECD og Lisboa traktaten.

Tidligere i historien ble mennesker fortalt at dersom du skaffer deg en utdannelse så får du deg en jobb. Og så var det stort sett den jobben man hadde resten av livet. I dagens samfunn er det ikke på den måten lenger. Det vil være større sannsynlighet for at du vil klare deg bedre med høyere utdannelse, men du har ingen garanti.

Det er en kjent utfordring at det som læres i en utdannelse ikke nødvendigvis harmoniserer med det som yrkesfeltet ønsker seg. Det kan handle om en dårlig pasning mellom faginnhold i studiet og behov i praksisfelt. På den ene siden har læringsinstitusjoner noen læringsmål, men det er ikke sikker de stemmer overens i forhold til hva praksisfeltet på den andre siden ønsker seg

Det er en stor interesse rettet mot sammenhengen mellom utdanningsinstitusjoner og yrkesfelt. Politisk kan man se prosesser der intensjonen er å styrke relasjonen mellom de to. Eksempel på dette internasjonalt kan være Lisboa prosessen og Bologna prosessen. Nasjonalt kan et slikt eksempel være Kvalitetsreformen. Forventningen om bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og yrkesfelt fører til ulike tiltak. Som for eksempel samarbeid om forskning, mål om at kompetanse blir bedre tilpasset yrkesfelt og at forventningen om samarbeid fører til økt motivasjon og at overgangen fra utdanningsinstitusjon til yrkesfelt blir lettere.

I media har det være flere saker som handler om at nyutdannede lærere slutter etter få år i arbeid. Mange har beskrevet dette som et «praksissjokk». Det er ikke bare innen læreryrket at dette er tilfelle men det kan også gjelde for andre yrkesgrupper.

I tillegg er utviklingen i praksisfeltet vanskelig å forutse. Samfunnet i dag er et samfunn i endring. I Norge har vi for eksempel sett en stor nedbemanning innen store selskaper. Dette er endringer som gir betydelige konsekvenser for både arbeidsplasser og for enkelte individer. En stor andel av disse er ingeniører som må finne seg noe annet å leve av. Noen av disse har valgt å omskolere seg, eller å bygge på sin tidligere faglige kompetanse med pedagogiske fag. På bakgrunn av dette kan se ut til at det er behov for bedre dialog mellom teori og praksis.

UTFORDRINGER I DAG

I Fafo sin rapport «Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv – en forstudie» kan man blant annet lese at kunnskapsgrunnlaget fra studier om samarbeidsformer mellom utdanningsinstitusjoner og yrkesfelt er mangelfull. De skriver videre at de mener det vil være behov for kvalitative intervjuer med representanter fra høyere utdanning som også suppleres med intervjuer med representanter fra yrkesfelt.

Gert Biesta hever at utdanning ikke bare handler om å overføre kunnskap, eller aldri bare om å føre elevene inn i en kultur. Det handler heller aldri bare om å lede elever til å bli autonome mennesker. Poenget er en kombinasjon av alle disse elementer. Man må spørre seg hva som virker for hva, hva er det vi vil oppnå? Læring i seg selv kan i tillegg være et komplisert begrep å forholde seg til ettersom læringen kan gå i ulike retninger. Vi kan ikke planlegge nøyaktig hva en elev faktisk lærer.

Utdanningsinstitusjoner på den ene siden opererer etter læringsmål. Yrkesfeltet på den andre siden ønsker seg noen kompetanser. Spørsmålet er; harmonerer de? Hvordan kan vi planlegge for en fremtid vi ikke kjenner? Hvordan kan vi bruke det vi lært, på en hensiktsmessig måte? Hvordan utdanner vi våre barn til å finne sin plass i neste år hundredes økonomi? Hvordan kan vi gi videre en kulturell identitet kombinert med dagens globalisering? Hva vil det si å være tilpasningsdyktig eller kreativ?

"It is not the strongest of the species that survives,

not the most intelligent that survives.

It is the one most capable to change."

Prøvde å finne ut om det faktisk var Darwin som sagt det og i tilfelle når. Fant ut at det egentlig ikke var han som sagt det, men at det av flere blitt på en måte en forståelse fra hans bok The origin of species fra 1859.

Kilder:

Biesta, G. (2011)(video) hentet fra: https://vimeo.com/32803752

Brandt, E. Dæhlen, M. Hagen, A. Hertzberg, D. Kaloudis, S. A. Støren, L A. Thune, T. Vabø, A. (2008) Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv – en forstudie. Hentet fra: http://www.fafo.no/~fafo/media/com_netsukii/10055.pdf (28.10.16)

Karlsen, G. E. (2015). Utdanning, styring og marked. Norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget.

Robinson, K. (red.) (2010). Ken Robinson: Changing education paradigms https://www.ted.com/talks/ken_robinson_changing_education_paradigms

Regjeringen.no. (09.12.2009). Det europeiske forskningsområdet under Lisboa-traktaten. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/det-europeiske-forskningsomradet-under-l/id692816/

#pedagogikk #kompetanse #læring #praksissjokk