• Ida Karolina

Hva slags kompetanse trenger vi?


Vi lever i et samfunn som ofte beskrives som et kompetansesamfunn. Når utviklingen i samfunnet går fort fremover kan det oppleves som det vi en gang lært fort går ut på dato. Man kan lure på om kompetanse er et «moteord» og om man ikke kan gjøre noe selv lenger uten å ha riktig «kompetanse» til det. Når jeg ber mannen min om å gjøre noe han ikke har lyst til kan det hende han svarer at det er utenfor hans "kompetanse område"..

Det vi kan, eller har erfaring med, kan generelt sammenfattes som vår kompetanse. Kompetanse satt sammen av ferdigheter, kunnskaper og evner. Flere vil kunne hevde at det er når vi kommer ut i arbeidslivet at læringen for alvor begynner. Som arbeidstaker selger man sin kompetanse på et arbeidsmarked.

Bedrifter satser stort på kompetanseheving og fagutvikling. Det å være i en konstant utvikling er et kjennetegn ved kunnskapssamfunnet. Man kan og si at selve kunnskapen karakteriseres av at den utvikles og deles kjapt. Når det handler om læring i arbeidslivet trenger vi ikke å lure på hvorfor vi «må» lære. Det kan være så enkelt som at man trenger å oppdatere seg for å løse en konkret oppgave. Når læring foregår der man trenger kompetansen, som på en arbeidsplass, blir det hele mindre teoretisk.

Arbeid vil ikke bare stille krav til kompetanse. Arbeid vil også stille mer "personlighetsorienterende krav". Dette kan handle om personlige egenskaper som selvstendighet, ansvarlighet, samarbeidsevne, evne til analytisk tenkning. På den måten er kompetanse mer enn bare innhold eller det faglige. Vi har mer kompetanse enn bare det som dreier seg om arbeid og «teknisk» ferdighet. Kompetansebegrepet kan også ses på som et helhetsbegrep som kan handle om hvordan dra bedre nytte av individers samlede kompetanse.

Her har pedagogikken og didaktikken en viktig oppgave. Skolen skal legge til rette for et godt grunnlag for læring resten av livet. Noe av skolens viktigste oppgave vil da handle om å «lære seg selv å lære», fremfor å pugge ulike fakta. Evnen å lære oss selv ting har vi bruk for resten av livet.

Denne teksten er egentlig en del av en oppgave jeg skrev for 6 mnd siden om kompetanse og danning. Spørsmålet om hva slags kompetanse vi vil ha, eller hva slags skole vi vil ha kommer nok alltid være en diskusjon. For egentlig så vet vi vel ikke helt sikkert hva slags kompetanse som trengs i fremtiden. Men det jeg håper barna mine tar med seg er feks evnen til å lære seg å lære, leseglede, kreativitet, nysgjerrighet. For vi vil trenge å lære gjennom hele livet. Man blir aldri utlært. Og på veien vil vi ha bruk for ulike slags kompetanser; som selvregulert læring og digitalkompetanse ;)

Litteratur:

Illeris, Knud(2011). Voksenuddannelse og voksenlæring.Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag.

Loeng, Svein(2009). Andragogikk. En historisk og faglig gjennomgang .Læringsforlaget.

Willbergh, Ilmi. Midtsundstad, Jorunn H. Kristiansen, Aslaug. Langfeldt, Gjert. Skagen, Kaare (2012) Opplæring i arbeidslivet. En didaktisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget.