• Ida Karolina

Masterskisse - et år etterpå.


Ser tilbake som året har gått. For ett år siden var jeg sikker på at jeg skulle levere masteroppgave. Det var målet mitt. Slik ble det ikke, av ulike anledninger.

Jeg har tenkt litt på om jeg skulle skrive om dette her. Det har gnagt litt bak i samvititgheten.

Det henner jeg blir minnet på masteroppgaven av andre. Folk spør om jeg ikke skal skrive den ferdig eller om jeg kan levere den senere. Nå føler jeg ikke på den måten lenger som jeg gjorde for et år siden. Jeg skriver ikke dette som noen "forsvars tale" om hvorfor jeg ikke fullført. Føler bare for å nyansere bildet litt.

En ting er at i løpet av vinteren og våren var jeg mye sjuk og noen ganger skjer ting man ikke kunnet forutse. Både jeg og gutta hadde flere runder med influensa. Et par måneder før innlevering fikk jeg blindtarmbetennelse og ble operert for det og var ikke i form i lang tid etter det. Jeg ble rådet til å utsette for det var ikke sjans å bli ferdig. Samtidig føler jeg at jeg slitt med oppgaven helt siden vi skulle til å lage masterskisse. Jeg hadde ikke en klar og tydelig ide og det var vanskelig å "passe inn" i akademiske lover og regler for hvordan slike oppgaver skal utformes og skrives. Så motivasjonen minsket fort og bekymringen for å ikke få det til, kombinert med å være mye sjuk, gjorde at jeg ikke kunne konsentrere meg. Jeg mener det, jeg har sjikkelig store konsentrasjons vansker til tider! Kanskje jeg møtte en vegg eller noe sånt når jeg følte at til slutt gikk det ikke mer. Jeg klarte nesten ikke å lese en tekst for så å gjenfortelle den.

Så kom sommeren og jeg fikk en telefon fra bemanningsbyrået ang den jobben jeg hatt hele høst og har fremdeles. DET var sjansen til noe nytt. Og jeg hadde jo i utgangspunktet begynt på universitetet for å komme videre, for å kunne jobbe med noe annet.

Leste nettopp igjennom bloginleggene jeg skrevet om "about writing a masterthesis" Jeg synes jo fremdeles at det er spennende tema. Det føles litt synd at det ikke ble mer med det. Samtidig som jeg ikke orker tanken på å ta det opp igjen. Og jeg er ikke så overbevist om at det vil lønne seg heller, hverken som et fortrinn til jobb eller rent økonomisk. Jeg vil mye hellre bare jobbe! Jeg kan ikke skjønne hvordan den oppgaven skulle kunne være så fantastisk at den vil gjøre meg så veldig god til noen "drømmejobb". Jeg er redd en slik oppgave bare muligens eventuellt ville kunne ha noe å bety hvis jeg skulle ville jobbe på universitetet. Men gjør jeg jo ikke. Og når jeg er en gammel dame på 100 år med grått hår er det det ikke dette jeg kommer til å tenke på. Jeg kommer til å kose meg gløgg med fremtidens smartphone og dele bilder som aldri før ;) De temane som jeg vurderte å skrive om kan det jo kanskje være mulig å jobbe med på andre måter.

Noen ganger blir det bare ikke som man tenkt. Uansett hvor mye man bestemt seg. Men kan ikke det være lov da? Jeg mener det må da vel være lov å tilpasse ting unnerveis. For er ikke livet sånn at det skjer ting som man ikke planla for. Og så må man bare prøve å finne ut av hva man gjør videre.

Jeg gir ikke opp om meg selv, det er ikke det det betyr. For jeg synes jeg kommet ganske så langt det siste året. Jeg går bare videre ifra en skriftlig oppgave. Det er mye bra med et masterprogram. Men der er andre fag som bare er så mye mer relevante i arbeidslivet enn et akademisk forskningsprosjekt. Jeg håper jeg fremdeles kan få bruk for noe av det andre.

Jeg synes at det må få være lov å tilpasse mål og drømmer unnerveis. Livet er jo ikke statisk For er ikke det litt fint å finne ut litt ting unnerveis da, og alltid ha noe der framme å drømme om / jobbe mot. Og så må få lov å være jeg selv som bestemmer når jeg er ferdig med en prosess og hva som er målet for meg. For jeg har mange drømmer ennå, selv om jeg måtte endre litt på denne.

XO Ida Karolina